Anskaffelsesforskriften (FOA) § 20-6 (1), som gjelder for anskaffelser over EØS-terskelverdiene, bestemmer at oppdragsgiver skal fastsette en vedståelsesfrist som angir tidsrommet et tilbud er bindende. En likelydende bestemmelse finner vi i FOAs del II § 8-15.

I 2012 ble det innført en forskriftsendring som nå fremkommer i FOA § 8-15 (3) / 20-6 (3). Årsaken til endringen var et tilbakevendende problem at vedståelsesfristen var løpt ut før kontrakt ble skrevet.

In-house juridisk advokatbistand kan være et godt alternativ til å kjøpe tradisjonell ekstern advokatbistand eller å ansette en (ekstra) internjurist i virksomheten. Ved å engasjere in-house juridisk advokatbistand sikres virksomheten en fast ressurs som kjenner virksomheten og ledelsens strategier og prioriteringer, uten de forpliktelser som følger med en ansettelse…

Den 30 juni 2023 avsa Agder lagmannsrett en dom om brudd på rekrutteringsklausul. Saken gjaldt en tidligere ansatt daglig leder som inngikk en avtale om salg av aksjer som inneholdt en rekrutteringsklausul. Klausulen innebar et forbud mot å rekruttere ansatte i en periode på 2 år. Dersom klausulen ble brutt skulle arbeidsgiver ha rett til å holde tilbake deler av kjøpesummen for aksjene. Etter at avtalen ble inngått opprettet den tidligere leder et nytt konkurrerende selskap, og ansatte etterhvert to tidligere kolleger, før to-årsfristen var utløpt.

Oppnevnelsen er for perioden 1. juli 2023- 1. juni 2027.

Nærings- og Fiskeridepartementet skriver om utnevningen:

«Alle KOFA-medlemmer er høyt kvalifiserte jurister med bakgrunn som dommere, advokater og fra akademia og med god kompetanse innen regelverket om offentlige anskaffelser og tvisteløsning. Den foreslåtte sammensetningen av KOFA sikrer at bred og relevant erfaring er representert, er i samsvar med kriteriene for representasjon av begge kjønn og har en tilfredsstillende geografisk fordeling».

Det offentlige kan bruke sin innkjøpsmakt til å bidra til at vi når mål om lavutslipssamfunnet på ulike måter. Offentlige oppdragsgivere er derfor pålagt å ta hensyn til livssyklusanalyser (LCA) ved sine anskaffelser. Regjereringens handlingsplan fra 9. september 2021 for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og innovasjon fokuserer særlig på transport, bygg og anlegg, sirkulær økonomi, plast, mat og matsvinn og miljøgifter…

Sommeren 2021 vedtok EU-kommisjonen å gi bøter til fem bilprodusenter på til sammen EUR 875 millioner. Årsaken var at bilprodusentene hadde avtalt seg imellom at ingen av dem skulle videreutvikle teknologien for NOX-rensing til å nå sitt fulle potensiale. Biler avgir gasser. Noen av gassene er skadelige både for miljøet og for menneskers helse. En av gassene er nitrogenoksid (NOX)…

Arbeidsgivere har plikt til å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten de leder, jf. arbeidsmiljøloven § 4-1, 1.ledd. Dette innebærer at arbeidstakere har krav på et godt psykososialt arbeidsmiljø. Kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet er hovedsakelig regulert i arbeidsmiljøloven § 4-3, men må ses i sammenheng med §§ 4-1, 4-2 og 4-6 som beskriver de organisatoriske arbeidsbetingelsene..

Forarbeider til loven er NOU 2023:26 del II, NOU 2024:9, Prop.147L(2024-2025) og Innst.38 L (2025-2026).

Følgende endringer i anskaffelsesloven gjelder fra 1. juli 2026

a)        Formålsbestemmelsen §1 er endret

Formålet om at anskaffelser skjer på en «samfunnstjenlig måte» er erstattet med å fremme «effektive og bærekraftige anskaffelser.» Med bærekraftig menes økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. Nytt er at loven skal bidra til sikkerhets- og beredskapshensyn og at det opptrer på en «tillitvekkende måte».  Formålet er også avgrenset til å omfatte økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft.

Formålsbestemmelsen gir ikke rettigheter og plikter. Bestemmelsen er særlig relevant ved tolkningstvil knyttet til de andre bestemmelsene i anskaffelsesregelverket.

b)       Innslagspunktet er endret fra kr 100 000 til kr 500 000

Bakgrunnen for at innslagspunktet ble satt til kr 500 000 var å bidra til ytterligere forenkling av de minste anskaffelsene, kutte transaksjonskostnader for oppdragsgiver og leverandører, samt å harmonisere med anskaffelsesregelverket i Sverige og Danmark.

Samfunnshensyn inntatt i §§5 a - §5p

Bestemmelsene gjennomgås kort nedenfor, men det må merkes at etter §2 tredje ledd andre punktum gjelder ikke bestemmelsene i §§5a – 5p for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser med mindre annet er fastsatt i forskrift med hjemmel i loven. Etter §2 tredje ledd tredje punktum skal bestemmelsene i §§5a, 5b, f3, 5f, 5g, 5h, 5i, 5j, 5k og 5l ikke gjelde for forsynings- eller konsesjonskontrakter, som er regulert i egne forskrifter.

Plikt til å ha anskaffelsesstrategi og rutiner - ny §5 a

Denne plikten gjelder virksomheten som sådan, ikke for den enkelte anskaffelse. Strategi og rutiner kan dekke alle samfunnshensyn som er regulert i loven, men det er opp til oppdragsgivere å vurdere hvilke samfunnshensyn som er relevante for virksomheten.

Stikkord for strategi er at oppdragsgiver må identifisere mål og prioriteringer, identifisere hvor risikoen knyttet til de ulike samfunnshensynene – miljø, sikkerhet, sosiale hensyn - er størst i den konkrete virksomheten. Anskaffelsesstrategien skal være offentlig tilgjengelig.

Rutinene skal konkretisere anskaffelsesstrategien og være egnet. Det betyr behov for oppdaterte rutiner.

Klima og miljøhensyn flyttes fra forskriften til anskaffelsesloven §5b og 5c

Bestemmelsen som finnes i forskriften §7-9, videreføres i lovens §5b, men plikten gjelder fra lovens innslagspunkt på kr 500.000.

For kunngjøringspliktige anskaffelser gjelder de mer konkrete bestemmelsene i andre ledd.

·      Hovedregelen om minimum 30% vekting av klima- og miljø videreføres, og gjelder dersom oppdragsgiver er pliktig å vekte tildelingskriteriene, eller frivillig velger dette. Angis tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, skal klima og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte kriteriene.

·      Tildelingskriteriene for klima og miljø kan erstattes eller kombineres med krav i kravsspesifikasjonen, hvis dette gir en bedre klima og miljøeffekt. Forskriftens bestemmelse om at det må gi «klart bedre» effekt er dermed modifisert, og adgangen til å kombinere krav og tildelingskriterier er klargjort, i tråd med KOFAs praksis.

·      Unntak for anskaffelser som etter sin art har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning, videreføres uendret. Det er også et uttrykkelig unntak hvis forpliktelsene til å stille miljøkrav eller tildelingskriterier går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet og beredskap.

·      I §5c er det presisert at dersom oppdragsgiver i lov eller forskrift fastsatt med hjemmel i anskaffelsesloven er pålagt å stille standardiserte minimumskrav eller kriterier til klimaavtrykk eller miljøbelastning, gjelder ikke forpliktelsene i §5b, forutsatt kravene eller kriteriene gjelder hovedytelsen som anskaffes. Bestemmelsen er praktisk, da standardiserte minstekrav til miljø blir mer utbredt, ikke minst under påvirkning av lovgivning fra EU.

Forsyningsforskriften og konsesjonskontraktforskriften er unntatt fra denne bestemmelsen, da det er lignende bestemmelser om klima- og miljøhensyn i §7-9 og §7-6.

Sikkerhet og beredskapshensyn er lovfestet i §5-d.

Loven gir uttrykkelig hjemmel for at oppdragsgiver kan stille krav eller kriterier i alle ledd av en anskaffelsesprosess for å ivareta sikkerhets- og beredskapshensyn. Dette må leses i lys av formålsbestemmelsen, som også nevner sikkerhet- og beredskapshensyn, samt at §2, tredje ledd annet punktum sier at bestemmelsene i §§5a til 5p om samfunnshensyn ikke gjelder for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser med mindre annet er fastsatt i forskrift. I skrivende stund er det ikke vedtatt endringer i forskrift om forsvars-og sikkerhetsanskaffelser (FOSA-forskriften) som har egne bestemmelser om samfunnshensyn.

Bestemmelsen omfatter også forsyningssikkerhet, i tillegg til rene sikkerhetsaspekter ved innkjøp. Bestemmelsen er blitt særlig aktuell i lys av den geopolitiske utviklingen og energikrisen som følger av dette.

Kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår – nå lovfestet i §5e

Ved kunngjøringspliktige bygg- og anleggskontrakter setter loven krav til kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår  for ansatte og innleide hos underleverandør som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten.

Kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår i bygge- anleggs og renholdskontrakter i §5f

Det stilles krav om obligatorisk tjenestepensjon og HMS-kort (se arbeidsmiljøloven §4-1(7) om forskrift om pålegg av bruk av HMS-kort innen visse bransjer, og godkjenning av renholdsvirksomheter.

Kontraktsvilkår om betaling og lønn mm via bank mm - §5g

Ved kunngjøringspliktige kontrakter om utførelse av bygge- og anleggskontrakter eller renholdstjenester skal oppdragsgiver stille krav om at lønn utbetales via bank eller annen godkjent betalingsformidling.

Kontraktsvilkår om bruk av lærlinger, §5h

Forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter er opphevet, og flyttet anskaffelsesloven §5h

Krav om kontroll i §5i

Oppdragsgiver skal føre nødvendig kontroll om at kontraktsvilkårene nevnt i §§5e-5h overholdes. Det stilles dokumentasjonskrav i form av risikovurdering og etterfølgende dokumentasjonskontroll.

Kontraktsvilkår om begrensning i antall ledd i leverandørkjeden - §5k

Dagens forskriftskrav om at det antall ledd i leverandørkjeden skal begrenses ved utføring av bygge- og anleggsarbeider eller renholdstjenester som er kunngjøringspliktig, videreføres uendret.

Dokumentasjon av skatte- og avgiftsmessige forhold i §5l

Dagens forskriftskrav videreføres i loven, herunder krav om at norske underleverandører dokumenterer etterlevelse av skatte- og avgiftsmessige forhold ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdraget som overstiger kr 500 000 eks mva. Brudd på dokumentasjonsplikten gjør at oppdragsgiver kan kreve utskifting av undereverandøren.

Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold - ny §5m

Loven sier at der det er risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, bør oppdragsgiver stille krav eller kriterier for å motvirke at slike brudd oppstår. Det er altså en oppfordring, ikke en absolutt plikt.

Universell utforming - §5n

Oppdragsgiver skal stille krav til universell utforming i offentlige kontrakter i samsvar med regler fastsatt i forskrift i medhold av loven.

Innovasjon – ny §5o

Loven gir uttrykkelig hjemmel for at oppdragsgiver kan stille «egnede krav eller kriterier» som fremmer innovasjon, eller åpne for alternative tilbud. Dette var tidligere forskriftsfestet.

Sanksjoner  for brudd på krav til samfunnshensyn - ny §5p

Loven krever at oppdragsgiver innfører krav til å innta egnede sanksjoner for brudd på bestemmelsene i §§5b – 5m» for leverandørens eller underleverandørens brudd på kontraktsvilkårene. I Anskaffelser24.no er det gitt en god oppsummering av hva som ligger sanksjonsplikten, se link her: https://anskaffelser24.no/2026/05/04/fra-lt nsymbolfunksjon-til-reelle-konsekvenser-den-nye-sanksjonsplikten-i-anskaffelsesloven-%c2%a7-5p/